Stavanger Konserthus

Ved å gjenoppbygge terrenget i bukta ”Sandvigå” ble det etablert et stort uteamfi med parkering under bakken. Hovedretningen på konserthuset ble lagt mot sjøen, med referanse til gammel sjøhustypologi, og vi bevarte utsynet mot den aktive havna i øst med byøyene og Ryfylkeheiene i bakgrunnen. Derved danner også sydveggen i konserthuset en beskyttende vegg for forplassen og uteamfiet.

Programmet ba om to saler som var tilnærmet like i volum, men komplementære i innhold: én sal spesialisert for naturlig akustikk, med tanke på Stavanger symfoniorkester, og én sal for variert bruk, spesielt elektronisk forsterket musikk som rock og jazz, men også musikkteater og dans, samt kongresser og banketter. Salene ble lagt i hver sin bygningskropp: den akustiske er tenkt som et tandert instrument i en beskyttende kasse av betong, og flerbrukssalen som en robust boks i et glassprisme.

Det tunge, lukkede bygningsvolumet inneholder øvingsrom og garderober for artister, samt kontorer og møterom for administrasjonen, og danner ryggen i foajeområdet. Glassprismet er ett stort åpent volum med publikumsfunksjoner som foaje, billettsalg, butikk, restaurant og barer, med utsikt til omgivelsene. Orkestersalen har form som et åpent ”hulrom” i det lukkede volumet, i kontrast til flebrukssalen, som er en lukket ”boks” i det åpne volumet. Salen er dedikert og spesialisert for akustisk framført musikk, med mål etter fremragende konsertsaler i Europa